HJERTEBARN. (Om humanisering.)

         Om humaniseringsbølgen.
"Mine hjertebarn," hørte jeg fra TV. Men på skjermen var det ingen barn, det var hunder.
"UPS," tenkte jeg, humaniseringsbølgen er over oss på alvor. Den har vært i kjømda.
For noen år siden fikk jeg klar beskjed fra en dame som gikk med sin velvoksne schæfer løs i Oslo sentrum --- hennes hund likte ikke å gå i bånd, og hvis jeg ikke tålte at den gikk løs, kunne jeg holde meg hjemme.  ROLLEBYTTE, tenkte jeg.
Vi smilte litt  da vi så Paris Hilton med påkledd og pyntet "veske-hund" for en del år siden.
Nå er det her! Kjæledyra skal ha klær, flott utstyr, gourmet-mat, tannpuss og det finnes vogner til å ta med dyra på trilleturer.
På TV er det stadig flere programmer om dyr, tamme og ville. Det pussige er, syns jeg, at jo mer dyr likner på mennesker i positur og klær, jo artigere og søtere er de.---- Og det er lett å glemme at hunder og katter er kjøttetende rovdyr.
Denne humaniseringen av dyr er vanskelig for meg å fostå. Jeg har tross alt levd det aller meste av livet mitt i forrige år-tusen med ett bein på gård med husdyr.
Vi omgikkes gårdshunder som var til vakt og jakt, katter --til musejakt, arbeidshester, griser, sauer og kyr i fjøset og høner i hønsegården. Alle dyra skulle fores og få stell og omsorg etter sitt slag. Noen skulle bli mat, andre var nyttedyr. Deres tid var ute når de skulle slaktes eller begynte å skrante. Da gikk veien videre til : De evige jaktmarker, tenkte vi.
Når snudde det?  Var det Disney med Lady og Landstrykeren og Torbjørn Egner som startet "snuoperasjonen"? ------ Ikke vet jeg,men jeg melder PASS når noen kan bli støtt over bilde av ei død flue ved et te-lys. Og så håper jeg det kan gå an å kjøpe musefeller og lusemidler så lenge jeg lever!!!