Litt alvor når jeg lurer på ------

          
                   Jeg lure på-------
Jeg lurer på om vi, som i generasjoner har levd her opp i "det kolde nord," har en annen slags
tålmodighet enn mange mennesker andre steder i verden?
Vi har til alle tider vært vant til å forberede vinteren og vente i ukevis på at den skal GÅ OVER!!!
Tilbake i norrøn tid kunne vi erte gudene litt når ventingen på våren begynte å tære hardt på tålmodigheten.
Vi visste råd!
Vi tydde til Trymskvadet -der tordenguden Tor og Loke kledde seg i kvnneklær og dro til jotnen-Trym i Utgard for å få igjen hammeren som var stjålet.
Historien ble spilt som skuespill i bygdene for å terge Tor så han fant fram hammeren,lagde tordenvær og fikk fart på våren. Gudene ble ofte uhøytidelig behandlet --som for eksempel i
Lokesenna. Der får både gudinner og guder "sitt pass påskrevet."
Da kristendommen fikk fotfeste her i landet, ble det et annet alvor over høyere makter!
De var ikke til å spøke med!!!
Selv  når jeg tenker tilbake på min barndom for en bare noen tiår siden, var det skummelt og direkte farlig å bruke Guds og djevelens navn i utrengsmål. Det kunne sikre oss plass i Helvete.
Og vi hadde klart for oss det var ikke et trivelig sted, så vi drev selvsensur og brukte egnede substitutter. Men vi hadde det ikke travelt med å finne ut hvor vi havnet!!!!
Nå syns jeg det ser ut til at noen mennesker med en annen tradisjon har det VELDIG TRAVELT
med å sende andre  til Helvete og seg selv til Paradis.
De tar ganske enkelt livet av andre og seg selv i full fart for utibørlig bruk av ord og skriveredskap.
For meg vitner det om mangel på tålmodighet og annen folketradisjon.
For her i "det høye nord" har vår uhøytidelige behandling av både Gud og fanden levd som en
folkelig undergrunnsbevegelse gjennom tidene ----i EVENTYRENE!!!!!!!
Og vi har tradisjon for:  ----- uhøytidelig behandling av høyere makter og venting på tur til himmelen eller helvete.
Så kanskje det er på tide å gjenåpne EVENTYRENE!!!!!