JA TAKK; BEGGE DELER ---

           JA TAKK, BEGGE DELER!!!
Jeg må si jeg syns det er veldig søtt og ærlig når Siv Jensen viser hvor hun har sitt
politisk-filosofiske grunnlag og sier : "Ja takk, begge deler " i aktuelle saker -akkurat som Ole Brumm.
Jeg kan godt forstå at det er problematisk for politikerne våre når vi har uønskede mennesker
her i landet som vi ikke kan sende hjem.
Men, jeg mener -- det finnes løsninger!!!!!
Norge er jo som kjent en eldgammel båtnasjon, og vi har verdens nest lengste kystline (etter siste måling.) Den er ca. 30000 km. Til sammenlikning er ekvator 76640km.
Jeg vet ikke hvor lang tid det tar å seile 30000 km, men jeg får si med Æsop --- det kommer an på farten!!
Dette leder fram til min konklusjon:
Sett uønskede mennesker som vi ikke kan bli kvitt i egnede båter og send dem i konvoier
langs kyststripa vår.
Jeg regner med at det kan ta sin tid.
Og en stor fordel er at de ikke rekker å få kontakter eller disipler og blir vanskelig tilgjengelig terrormål.
Dette mener jeg kan bli et mønster for flere nasjoner og bør få tiskudd av f.eks.Nato og FN.
Dersom det skulle vise seg at eksperimentet ikke er optimalt, kan vi alltids -se til England.
De sendte sine uønskede mennesker til Australia en gang i tiden.
Så --- hva med våre ekte norske landområder i Antarktis????? 

Litt alvor når jeg lurer på ------

          
                   Jeg lure på-------
Jeg lurer på om vi, som i generasjoner har levd her opp i "det kolde nord," har en annen slags
tålmodighet enn mange mennesker andre steder i verden?
Vi har til alle tider vært vant til å forberede vinteren og vente i ukevis på at den skal GÅ OVER!!!
Tilbake i norrøn tid kunne vi erte gudene litt når ventingen på våren begynte å tære hardt på tålmodigheten.
Vi visste råd!
Vi tydde til Trymskvadet -der tordenguden Tor og Loke kledde seg i kvnneklær og dro til jotnen-Trym i Utgard for å få igjen hammeren som var stjålet.
Historien ble spilt som skuespill i bygdene for å terge Tor så han fant fram hammeren,lagde tordenvær og fikk fart på våren. Gudene ble ofte uhøytidelig behandlet --som for eksempel i
Lokesenna. Der får både gudinner og guder "sitt pass påskrevet."
Da kristendommen fikk fotfeste her i landet, ble det et annet alvor over høyere makter!
De var ikke til å spøke med!!!
Selv  når jeg tenker tilbake på min barndom for en bare noen tiår siden, var det skummelt og direkte farlig å bruke Guds og djevelens navn i utrengsmål. Det kunne sikre oss plass i Helvete.
Og vi hadde klart for oss det var ikke et trivelig sted, så vi drev selvsensur og brukte egnede substitutter. Men vi hadde det ikke travelt med å finne ut hvor vi havnet!!!!
Nå syns jeg det ser ut til at noen mennesker med en annen tradisjon har det VELDIG TRAVELT
med å sende andre  til Helvete og seg selv til Paradis.
De tar ganske enkelt livet av andre og seg selv i full fart for utibørlig bruk av ord og skriveredskap.
For meg vitner det om mangel på tålmodighet og annen folketradisjon.
For her i "det høye nord" har vår uhøytidelige behandling av både Gud og fanden levd som en
folkelig undergrunnsbevegelse gjennom tidene ----i EVENTYRENE!!!!!!!
Og vi har tradisjon for:  ----- uhøytidelig behandling av høyere makter og venting på tur til himmelen eller helvete.
Så kanskje det er på tide å gjenåpne EVENTYRENE!!!!!

 




 

Om å følge magefølelsen.

    
              Om å følge magefølelsen.
Jeg må si jeg syns dagene er veldig spennende!!
Hver morgen når jeg våkner, ligger jeg helt stille i senga og kjenner etter hva magefølelsen min sier jeg skal gjøre.  For jeg har lest og hørt masse om hvor VELDIG viktig det er å følge magefølelsen!
Jeg vet at mange andre mennesker også følger magefølelsen, og når magefølelse møter magefølelse,kan det bli mange spennende og interessante møter og samtaler.
Et par av de unge damene i styret i blokka har for eksempel på følelsen at husleia her er for lav, og så  skal vi bare ha to nøkler til ytterdøra pr. leilighet. Sånt er jo utgangspunkt for interessante samtaler!!!
Jeg tror også at de som "siler" nyhetene i TV og aviser har god kontakt med følelsene sine, her om dagen var et barn med meslinger på nyhetene.I gamledager var dette knapt en nyhet innen familen. Artig å følge med på de nye typene nyheter! Det er  flott at folk med problemer får dem løst fort og greit når de har vært i medienes søkelys, men det er litt synd på de som blir hengt ut, selvfølgelig.
Det er ganske spennende å følge med på det som skjer når magefølelsen inntar politikken. Det blir akkurat som om det blåser en frisk vind over det som mange mener er så trygt og kjedelig.
Og så lurer jeg på om president Bush fulgte magefølelsen da han erklærte krig mot terror og gikk inn i Irak for å ordne opp???