De gode hjelperne.
Hei,det er`a Gunda,du!
Jeg måtte bare ringe til
deg,Alma.
Jo,da ,vi har det bare bra.
Nei,da,det er ikke noe i veien
med meg!
Hu Tone som jeg fortalte deg
om,vet du,hu på jobben.
Nå har `a prøvd å ta livet av
seg!!
Innlagt på psykiatrisk!
Hu begynte hos oss for to år
siden,husker du.Omplassert!
Greide ikke den .Jeg husker
ikke hva det var,men hu beholdt lønna si.Nesten dobbelt så mye som oss
andre,---og så gjør`a samme
jobben!
Vi har sagt det alle sammen,
greier`a ikke den ene jobben,så
greier`a ikke den andre.
Hu skulle liksom væra
no,utdannelse og sånn.
Men det nytter ikke å komma og
pelle oss på nesa.
Komma og prøve å lære oss å
stelle gamle!
Se på rutinene og oppmuntre
dem,sa`a
Detta har jeg jobba med i tjue år!
Jeg veit hva de gamle trenger!
Dem skal skiftes på når vi har
ti`,og oppfører dem seg som unger,
skal dem behandles som unger.
Vise respekt,sa`a.
Gjøre det hyggelig for dem-.
Nytter ikke å oppdra dem!
Og så for`a rundt i gangene og
lo og skrålte.
Vi tok`a for det,vi.
Vi sa ifra alle som en!
Trur du det hjalp? Nei,da! Hu,
som liksom skulle ha utdannelse
blei frekk i kjeften.
Høner,kalte `a oss!!
Har du hørt på maken?
Og sånn som hu gikk kledd!
Glitter og fjas i øra og
gyselige farger på klærne,så en kunne
trenge solbriller.
Det er klart folk reagerte.
De gamle syns nok det var fær`t,men
dem sa jo ikkeno.
Dem ble redde,tenker jeg,dem
smilte og lo------nervøst.
Når det ikke nytta å snakke
til`a,gikk vi til sjefen!
Der skal jeg si hu fikk så øra
flagra.
Vi sto og så på`a da hu kom ut
igjen. Og hu så litt molefonken ut.
Men det hjalp ikke før hu fikk
skriftlig klage!
Både vi og sjefen skreiv
under.
Der sto akkurat det vi mente
om åssen hu kledde seg og åssen
hu oppførte seg.
Det hjalp litt.Hu bråka ikke
så mye og fikk av seg stasen.
Men da hadde det gått nesten
et år, og de gamle hadde nesten vendt seg til`a.
Hu hadde smiska seg inn hos de
gamle!
Hu tok dem med seg ut og
røyka,gikk turer og skifta på dem utenom stelletida.
Det gikk utover oss andre,det.
Og så var det umulig å snakke
med`a.
Jeg syns du ser sur ut,sa`a
til meg.
Men da blei jeg irritert!
Jeg er ikke sur,sa jeg,jeg ta
arbeidet mitt alvorlig.
Hu kritiserte alt!-
La nå folk få røyke på
romma,sa`a.
Er det så farlig om dem får
seg en dram?
Dere diskuterer bagateller i
timevis,husk på at det er mennesker som bor her.
Hu ga seg ikke!!
Til slutt blei jeg så irritert
bare av å se`a.Det var det flere som blei.
Vi gjorde vårt beste for å
få`a til å skjønne åssen systemet virka.
Men det nytta ikke!
Hu blei litt bleikere etterhvert,men kjeften
gikk like herlig på`a.
Så begynte`a å sjukemelde seg.
Klagde på ryggen, sa det var
derfor hu var omplassert.
Jeg sa det,jeg—orker du å
reise bort i ferien,du som har så vondt i
ryggen?
Jeg sa det på en
omtenksommåte,altså.
Er ikke du antirasist,svarte
`a.
Hva?--har det tørna for deg?sa
jeg.
Da skjønte vi at det hadde
gått rundt for`a.
Og siste dag av ferien
svelget`a en haug med piller.
Vi visste at hu var gæærn,og
vi prøvde å hjelpe`a så godt vi kunne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar