ER VI OVERTROISKE?

     

Da vi var små var det mange av oss som opplevde at vi slo oss på bord eller stoler, og de voksne dasket bordet eller stolen og sa: «Fy stolen,

fy bordet!»

Og jeg opplever at mange har beholdt denne «barnetroen» og tror

det er veiens skyld når den den ikke er der vi sykler eller kjører ..... eller svingene er for krappe.

Vi har den «overtroen» at NOEN skal passe på oss, ordne opp, fikse og hjelpe oss når vi trenger det: fikse menstruasjon på bryllupsreise, frakte oss hjem fra byen i de sene nattetimer.Vi skal reise til og utforske de mest eksotiske, spennende,– utenfor allfarvei-reisemål, og noen skal være parate til å hjelpe oss om noe skjer.

Vi trenger rett og slett et verdensomspennende nettverk av «noen» som er sammen med oss der vi er når vi er der, hjelper oss, støtter oss og om nødvendig frakter oss hjem. GRATIS!

Skatter og avgifter er høye nok!!!!

DE GODE HJELPERNE

De gode hjelperne.

Hei,det er`a Gunda,du!

Jeg måtte bare ringe til deg,Alma.

Jo,da ,vi har det bare bra.

Nei,da,det er ikke noe i veien med meg!

Hu Tone som jeg fortalte deg om,vet du,hu på jobben.

Nå har `a prøvd å ta livet av seg!!

Innlagt på psykiatrisk!

Hu begynte hos oss for to år siden,husker du.Omplassert!

Greide ikke den .Jeg husker ikke hva det var,men hu beholdt lønna si.Nesten dobbelt så mye som oss andre,---og så gjør`a samme

jobben!

Vi har sagt det alle sammen, greier`a ikke den ene jobben,så

greier`a ikke den andre.

Hu skulle liksom væra no,utdannelse og sånn.

Men det nytter ikke å komma og pelle oss på nesa.

Komma og prøve å lære oss å stelle gamle!

Se på rutinene og oppmuntre dem,sa`a

                                                                                                          Detta har jeg jobba med i tjue år!

Jeg veit hva de gamle trenger!

Dem skal skiftes på når vi har ti`,og oppfører dem seg som unger,

skal dem behandles som unger.

Vise respekt,sa`a.

Gjøre det hyggelig for dem-.

Nytter ikke å oppdra dem!

Og så for`a rundt i gangene og lo og skrålte.

Vi tok`a for det,vi.

Vi sa ifra alle som en!

Trur du det hjalp? Nei,da! Hu, som liksom skulle ha utdannelse

blei frekk i kjeften.

Høner,kalte `a oss!!

Har du hørt på maken?

Og sånn som hu gikk kledd!

Glitter og fjas i øra og gyselige farger på klærne,så en kunne

trenge solbriller.

Det er klart folk reagerte.

De gamle syns nok det var fær`t,men dem sa jo ikkeno.

Dem ble redde,tenker jeg,dem smilte og lo------nervøst.

Når det ikke nytta å snakke til`a,gikk vi til sjefen!

Der skal jeg si hu fikk så øra flagra.

Vi sto og så på`a da hu kom ut igjen. Og hu så litt molefonken ut.

Men det hjalp ikke før hu fikk skriftlig klage!

Både vi og sjefen skreiv under.

Der sto akkurat det vi mente om åssen hu kledde seg og åssen

hu oppførte seg.

Det hjalp litt.Hu bråka ikke så mye og fikk av seg stasen.

Men da hadde det gått nesten et år, og de gamle hadde nesten vendt seg til`a.

Hu hadde smiska seg inn hos de gamle!

Hu tok dem med seg ut og røyka,gikk turer og skifta på dem utenom stelletida.

Det gikk utover oss andre,det.

Og så var det umulig å snakke med`a.

Jeg syns du ser sur ut,sa`a til meg.

Men da blei jeg irritert!

Jeg er ikke sur,sa jeg,jeg ta arbeidet mitt alvorlig.

Hu kritiserte alt!-

La nå folk få røyke på romma,sa`a.

Er det så farlig om dem får seg en dram?

Dere diskuterer bagateller i timevis,husk på at det er mennesker som bor her.

Hu ga seg ikke!!

Til slutt blei jeg så irritert bare av å se`a.Det var det flere som blei.

Vi gjorde vårt beste for å få`a til å skjønne åssen systemet virka.

Men det nytta ikke!

  Hu blei litt bleikere etterhvert,men kjeften gikk like herlig på`a.

Så begynte`a å sjukemelde seg.

Klagde på ryggen, sa det var derfor hu var omplassert.

Jeg sa det,jeg—orker du å reise bort i ferien,du som har så vondt i

ryggen?

Jeg sa det på en omtenksommåte,altså.

Er ikke du antirasist,svarte `a.

Hva?--har det tørna for deg?sa jeg.

Da skjønte vi at det hadde gått rundt for`a.

Og siste dag av ferien svelget`a en haug med piller.

Vi visste at hu var gæærn,og vi prøvde å hjelpe`a så godt vi kunne.

Men hu ville ikke ta imot!!

LEVENDE BØKER

                     TIGGING  ELLER -----------?

Jeg må si at jeg syns det er slitsomt når folk roper etter meg og kommer løpende etter meg

for å tigge penger av meg. Jeg blir dessverre ikke myk om hjertet når vilt fremmed

roper  -MAMMA etter meg.

Det er MINE penger, og jeg vil bestemme over dem SELV!!!

Og så tenker jeg ---- Hvem kunne jeg tenke meg å gi penger til, og hva er jeg villig til å betale for??

Og så tenker jeg at selve ideen med å samle inn penger på gata  - egentlig er en ganske god !!

En når fram til masse mennesker.

Vi har  mange innbyggere i kommunen med dårlig råd, -- både eldre og yngre med opprinnelse

fra inn –og utland. Og jeg ser for meg at de som vil, orker og har behov, kan etablere seg

i en god stol med  kaffetermos (for salg av en kaffetår) og fortelle om LIVET SITT.

Noen har kanskje morsomme og ineressante hendelser å dele.

Andre har kanskje triste og tragiske hendelser de kan la oss ta del i.

(Det kan jo bli rene katarsis for forteller og lytter, og god mentalhygiene.)

Vi kan få del i andres liv og se livet fra en annen side for f.eks. 50Kr pr. Runde.

Dette mener jeg ville være pareto-optimalt!!!!

Jeg kunne tenke meg at det ble etablert en rekke «fortellerstasjoner» i området utenfor biblioteket.

Da kunne folk tjene penger på livet sitt, og vi kan betale en slant for levd liv

i form av LEVENDE BOK!!!!

DINOSAUER

DINOSAUER.

Jeg må si jeg er litt bekymret når jeg tenker på alle lammene som skal ut i skog og hei og bli spist av rovdyr i sommer.

En del søyer og lam er på en måte personlige venner av meg.

Jeg kjenner Emma Stuelam, Forlengs og Baklengs, og jeg har hilst på

Utbryterdronninga. ( Hun kan åpne porter og grinder.)

Så for meg er dette personligheter og ikke bare en saueflokk.

Av erfaring vet jeg at søyene deler seg opp i «venninnegrupper» på 2-3 med lam og deler beiteområdene mellom seg i roder.

Så de som roper etter gjetere får ta seg en tur og prøve å samle og få oversikt over 60 -70 sauer i bratt, ulendt og uoversiktlig terreng!!!

Og så vet jeg hvordan lam som blir drept høres ut. Det skjdde nemlig

bak hytta vår for et par år siden.

Den gangen var synderne et par hunder på frifot, men resultatet blir jo det samme. Jeg vet hvordan ihjelbitte lam ser ut også, for det var vi som fant dem. Ikke akkurat trivelig!!

Og jeg sier bare: HVOR ER DYREBESKYTTELSE???

Er disse ulldyra annenrangs?

I noen områder blir opp til 20 % rovdyrfor, og da kan en jo lure.

De trenger vern mot å bli spist levende.

Vi burde engasjere en gjeng innovative mennesker som kan utvikle

et elektrisk halsbånd til sauene som gir støt ved uvennlig berøring ---,   en slags elastisk ringbrynje eller en finurlige nødrakketer med høy lyd til å  skremme trusler unna.

Hvor er forskerne???

De var jo så interesserte i sauer for noen år siden da deklonet søya Dolly.

Har de sovnet???

Det må da kunne gå an å innplantere noen enkle gener i lammene -----: luktgener fra skunk, -- sent utviklede hoggtenner eller sentvoksende jeg får  lyst til å si – la lammene utvikle STÅLULL, da får rovdyra noe å sette tennene i.  -- Spøk til side.

Nå syns jeg virkelig det er på tide at vi stikker fingrene i de riktige hullene

og kombinerer økonomi og FØLELSER, ---og lar bøndene bytte ut  sauehold med jerv-, gaupe- og ulvehold.

I Norge bruker vi 200 millioner kroner pr år til å passe rovdyra.

Bøndene kan overta ansvaret og få betalinga!

Det finnes jo allerede inngjerede områder i utmarka til sauer,--- hva om de

isteden blir brukt til gape eller ulv???

På den måten får vi kontroll over dyra, og folk kan på en enkel og naturlig måte få adgang til disse dyrene og møte dem i deres «hjem».

Istedefor å bare TENKE på rovdyra eller se på bilder av dem, kan de som vil på en lettvint måte komme nært innpå dem, se dem i aksjon og føle på den pirrende spenningen våre forfedre følte når de kunne møte disse vakre dyra hvor som helst.

Da kan bøndene som går inn på rovdyr-barnepass-ordningen få den  summen hvert rovdyr koster Norge, nemlig 200.000 kroner pr dyr pr år.